18. mai

livet og novellekurver! I dag er det dagen etter 17. mai. Jeg ser fram mot ting som skal skje, mennesker jeg skal møte... vel, ja- ting og tang skal skje etter det, men FØRST skal jo det skje, og DET er jo en stund til... og vips så har det som skulle skje, skjedd, dagen har gått! Så hadde jeg nesten glemt at livet fortsetter, at det var en dag etter det.. osv..
Året for meg, har noen faste knagge-dager. Bursdagen, 17. mai, dyrskun, og julaften. Ikke for det det er så utrolig store høydepunkt, men de er faste høydepunkt, -knaggedager som er hvert eneste år. Jeg ser for meg året som en ring, der disse knaggene er som tall på en klokke. Det fins selvfølgelig andre knagger, men de forandres hvert år. Knaggene er der, og jeg vet som regel alt som skal skje før neste knagg. Det som så skal skje, er jo ikke så viktig. Det er jo så leeeeenge til... først kommer jo .. KNAGG!